NTP (nettverksprotokoll) er en Internett-protokoll. Protokoller er ganske enkelt et sett med instruksjoner som en datamaskin vil følge, og NTP er designet og utviklet for å synkronisere datanettverk.

Det ble utviklet i 1985 av professor David Mills fra University of Delaware da Internett var fortsatt i sin barndom. Professor Mills realiserte behovet for synkronisering blant datamaskiner når de snakket til hverandre.

NTP bruker Marzullos algoritme som er en avtalealgoritme som brukes til å velge kilder for å estimere nøyaktig tid fra en rekke støyende tidskilder. NTP fungerer ved å distribuere en enkeltkilde. Selv om denne tidsreferansen kan være alt som en armbåndsur, er det lite fornuftig å synkronisere et nettverk til noe annet enn UTC-tid.

UTC (Koordinert universell tid) er en global tidsskala basert på tiden som atomklokker angir. Atomsklokker har så høy grad av nøyaktighet at de ikke mister eller får et sekund på over en million år.

Ved å synkronisere til en UTC-tidskilde kan et nettverk synkroniseres med hvert annet nettverk som bruker UTC-tid.

En gang i gang er kilden valgt. NTP-demonen (eller tjenesten på Windows) distribuerer ikke bare tidsreferansen, den kontrollerer også kontinuerlig for nøyaktighet og feil.

NTP er et hierarkisk system. Avstanden fra en tidsserver refereres til som et lagnivå. En stratum 0-server er en tidskilde som en atomklokke, en stratum 1-server er NTP-tidsserveren mens en stratum 2-server er en enhet som mottar tiden fra tidsserveren og stratum 3-serverne mottar tidssignalet via en stratum 2 server.

Å ordne nettverket i lag betyr at a Ntp tid kan distribuere tid til hundrevis eller tusenvis av maskiner uten at nettverket eller tidsserveren blir overbelastet med trafikk. Selv om det må bemerkes at jo lavere nedover stratumnivået kan en enhet forventes å falle i nøyaktighet.

Det faktiske UTC-tidssignalet kan mottas fra en rekke måter. Fra hele Internett, selv om dette kan forårsake sikkerhetsproblemer som tidssignalet ikke kan godkjennes, som er NTPs innebygde sikkerhetsmåling. Det er langt sikrere å motta et tidssignal fra et radiosignal som sendes av flere nasjonale fysikklaboratorier eller til og med GPS-nettverket hvis atomklokker kan benyttes som en tidskilde hvis Ntp tid er utstyrt med en GPS-mottaker.

De NTP server er en integrert del av det moderne datanettverket. Uten nettverksprotokoll og NTP-servere tid mange av den moderne funksjonaliteten til datamaskiner som vi tar for gitt som for eksempel online bestilling, internetthandel og satellittkommunikasjon, ville være umulige.

Synkronisering i datamaskiner behandles av NTP. NTP- og NTP-servere bruker en enkelt referanse til å synkronisere alle maskiner på et nettverk til den tiden. Denne tidsreferansen kan faktisk være noe som tiden på en armbåndsur kanskje. Synkronisering er imidlertid meningsløs, med mindre en UTC (koordinert universell tid) -kilde brukes som UTC er utviklet for å tillate hele verden å synkronisere til samme tid, slik at det virkelig blir global synkronisering.

UTC er basert på tiden som ble forklart av atomklokker, selv om kompensasjonstiltak som Leap Seconds legges til UTC for å holde det innom med Greenwich Meantime (GMT).

Atomsklokker er svært dyre og ekstremt delikate utstyrstyper, og ikke den typen ting som kan plasseres på kontormøterommet. Heldigvis kan en NTP-server motta en UTC-tidskilde fra flere forskjellige steder.

Internett er kanskje den mest brukte kilden til tidsreferanser. Dessverre er det imidlertid drakter i å bruke Internett for en tidskilde. For det første kan Internett-tidkildene ikke godkjennes. Autentisering er et sikkerhetsmål som brukes av NTP for å kontrollere at timing-kilden er ekte. For det andre, å bruke et Internett-tidsreferanse betyr at et hull må stå åpent i nettverksbrannmuren, og igjen ødelegge sikkerheten. For det tredje er Internett-timing kilder notorisk unøyaktige, og de som ikke er, kan ofte være for langt unna en klient for å gi noen nyttig presisjon.

Men hvis sikkerhet og høy nøyaktighet til UTC-tid ikke er nødvendig, kan Internett gi en enkel og rimelig løsning.

En langt sikrere metode for å motta en UTC-tidsreferanse er å bruke den spesialiserte nasjonale tids- og frekvensoverføringen fra flere land. Storbritannia (MSF), USA (WWVB), Tyskland (DCF) og Japan (JJY) har alle et langt bølgetidssignal. Selv om disse signalene er begrenset i rekkevidde og styrke, hvor de er tilgjengelige, gjør de en ideell tidkilde, da radiomottakeren kan plukke disse signalene opp fra innsiden av en bygning. Disse overføringene kan også godkjennes og gir et høyt sikkerhetsnivå.

Den tredje og kanskje enkleste løsningen er å bruke en GPS NTP-server. Disse bruker signalene sendt fra Global Positioning System som inneholder timinginformasjon. Dette er ideelt da GPS-signalet kan mottas bokstavelig talt hvor som helst i verden, så hvis det ikke er noen radiooverføring i ditt område, så vil GPS-nettverket gi en sikker og autentisert løsning.

Den eneste ulempen til GPS er at en antenne må ha en god utsikt over himmelen og derfor må plasseres på taket. Dette har åpenbart logistiske ulemper hvis serverrommet ligger i kjelleren av en skyskraper.

Ved å velge en timing kilde, er det viktigste å huske hvor NTP server kommer til å ligge. Hvis det er innendørs og det ikke er anledning til å kjøre og antenne til taket, så ville radiosendingene være det beste alternativet. Hvis det ikke er radiooverføring i ditt land / område eller signalene er blokkert av lokal topografi, er GPS en ideell løsning.

Men hvis nøyaktighet og sikkerhet ikke er et problem, ville Internett være den mest åpenbare løsningen.

A NTP GPS Server er en type tidsserver som bruker Network Time Protocol (NTP) som en metode for å synkronisere tiden på nettverksenheter og datamaskiner etter å ha mottatt et tidssignal fra sitt GPS-nettverk.

GPS-nettverket (Global Positioning System) er en konstellasjon av satellitter eid og drevet av USAs militær. De fleste er klar over GPS som et hjelpemiddel for satellittnavigasjon. Faktisk er grunnlaget for transmisjonene som sendes av GPS-satellittene et tidssignal. Dette signalet genereres av satellittets atomklokke. Det er denne informasjonen som et satellittnavigasjonssystem mottar og beregner ved triangulering avstanden vekk fra satellittene.

Dette timingsignalet er det som brukes av en NTP GPS-server som referanse til å synkronisere et nettverk også. NTP distribuerer denne gangen til alle rutere og datamaskiner på nettverket.

A NTP GPS-server består av en GPS-mottaker, GPS-antenne og NTP-programvare. GPS-antennen skal være plassert på et tak som gir den beste muligheten til å motta overføringene fra satellittene.

GPS-mottakeren konverterer deretter denne informasjonen til timinginformasjon som kan leses og distribueres av NTP.

Mens atomklokker ombord, sender GPS-satellittene ikke en UTC-tidskode (Coordinated Universal Time). NTP har imidlertid muligheten til å konvertere atomur fra satellittene til UTC. Dette gjør at datanettverk kan synkroniseres til samme universelle tidskilde uansett hvor de er i verden.

Ved hjelp av en dedikert NTP-GPS-server kan et nettverk synkroniseres til noen få millisekunder av UTC-tid med nøyaktighet på noen få hundre nanosekunder muliggjort via LAN.

Datanettverk er avhengig av tidsprosessen for nesten alle sine applikasjoner, fra å sende en e-post til lagring av data, er en tidsstempel nødvendig for at datamaskinen skal holde orden. Alle rutere og brytere må kjøre i samme hastighet. Utgående synkroniseringsenheter kan føre til at data går tapt og til og med hele tilkoblinger.

Alle PC- og nettverksenheter bruker klokker for å opprettholde en intern systemtid. Disse klokkene, kalt Real Time Clock chips (RTC), gir informasjon om tid og dato. Sjetongene er batteribacket, slik at selv under strømbrudd, kan de opprettholde tiden.

Personlige datamaskiner er imidlertid ikke designet for å være perfekte klokker, deres design har blitt optimalisert for masseproduksjon og billigere enn å opprettholde presis tid. Imidlertid er disse interne klokkene tilbøyelige til drift, og selv om det for mange applikasjoner kan være ganske tilstrekkelig, må maskiner ofte samarbeide på et nettverk, og hvis datamaskinene går til forskjellige priser, blir datamaskinene ute av synkronisering med hverandre, og problemer kan oppstår spesielt med tidsfølsomme transaksjoner.

For noen transaksjoner er det nødvendig for datamaskiner å være perfekt synkronisert, selv om noen få sekunder forskjeller mellom maskiner kan få alvorlige effekter, for eksempel å finne en flybillett du hadde bestilt, hadde blitt solgt øyeblikk senere til en annen kunde, eller du kunne trekke dine besparelser ut av en minibank og når kontoen din er tom, kan du raskt gå til en annen maskin og trekke alt ut igjen.

Tidsservere er som andre dataservere i den forstand at de vanligvis er plassert på et nettverk. En tidsserver samler timingsinformasjon, vanligvis fra en ekstern maskinvarekilde og synkroniserer deretter nettverket til den tiden.

De fleste tidsservere bruker NTP (Network Time Protocol) som er en av internettets eldste protokoller som fortsatt er brukt, oppfunnet av dr. David Mills fra Delaware University, har det vært utnyttet siden 1985. NTP er en protokoll utviklet for å synkronisere klokkene på datamaskiner og nettverk på Internett eller lokalnettverk (LAN).

NTP benytter en ekstern timingreferanse og synkroniserer deretter alle enheter på nettverket til den tiden.

Tidsservere synkroniseres ofte til en UTC (Koordinert universell tid) kilde som er den globale standard tidsskalaen og tillater datamaskiner over hele verden å synkroniseres til nøyaktig samme tid. Dette har åpenbar betydning i bransjer hvor eksakt timing er avgjørende, for eksempel børsen eller flybransjen.

Det finnes ulike kilder som en tidsserver kan bruke som en tidsreferanse. Internett er en åpenbar kilde, men internettidreferanser fra Internett som nist.gov og windows.time kan ikke godkjennes, slik at tidsserveren og dermed nettverket er utsatt for sikkerhetstrusler.

Måten en datamaskin behandler med tiden, er helt annerledes enn menneskene oppfatter. Vi ordner tiden i sekunder, minutter, timer, dager, uker, måneder og år, mens datamaskiner derimot ordner tid som et enkelt nummer som representerer sekunder som har gått fra et enkelt tidspunkt, kjent som prime epoken.

De fleste datamaskiner bruker NTP (Network Time Protocol) for å håndtere tid og på nettverk mange synkroniseres ved hjelp av en dedikert NTP-tidsserver. NTP vet ingenting om dager, år eller århundrer, bare sekunder fra prime epoken. Denne primære epoken er satt (for de fleste systemer) ved midnatt ved århundreskiftet tjuende århundre som for et menneske ville bli registrert som noe som: 00: 00 - 01,01,1900.

Datamaskiner teller imidlertid tid som antall sekunder forbi dette punktet. Hvis en datamaskin var i 1900, var tidsstempel om midnatt januar 1 0, mens i 1972 samme dato var tidsstempelet 2,272,060,800, som representerer antall sekunder siden 1900.

Tidsstemplene starter hver 136-år med neste vikle rundt på grunn i 2036, dette har forårsaket uro blant noen som frykter et scenario med Millennium Bug-typen, selv om de fleste tvil om slike hendelser vil oppstå, men når en vikling av tidsstempel skjer æra heltall vil bli lagt til (+ 1), slik at datamaskiner kan håndtere tidsforbruk som dekker mer enn en omgang. Hvis datamaskiner og NTP trenger å håndtere tid som strekker seg over prime epoken, brukes et negativt heltall (for år 1500 vil a-3 brukes til å representere tre sykluser i 136 år).

Timestamps brukes i nesten alle transaksjoner som moderne datamaskiner har til oppgave å gjøre, for eksempel å sende e-post, feilsøking og programmering. Fordi tiden er lineær, vet en datamaskin at hver tidsstempel alltid er større enn den forrige, og derfor finner datamaskiner og NTP det vanskelig å håndtere unøyaktigheter i tide, spesielt når tiden plutselig ser ut til å gå bakover.

Dette kan skje hvis datamaskiner ikke er synkronisert til samme tid. Hvis en e-post sendes til en maskin med en langsommere klokke, ser det ut til at datamaskinen har blitt mottatt før den er sendt. Mangel på synkronisering kan føre til alvorlige problemer og kan til og med la et system være sårbart for ondsinnede angrep og til og med svindel.

På grunn av dette synkroniseres de fleste datanettverk til UTC (Koordinert Universal Time). UTC er en global tidsskala, og det samme for alle verdensomspennende er det basert på tiden som ble fortalt av atomklokker som er svært nøyaktige, og hverken får eller mister et sekund i millioner av år.

De fleste datanettverk bruker en dedikert Ntp tid å motta en UTC-tid for å synkronisere sine datamaskiner også. UTC er tilgjengelig fra hele Internett (selv om det ikke er sikret), via GPS-nettverket (Global Positioning System), eller ved å motta nasjonale tids- og frekvenssendinger via lang bølge.

NTP synkroniserer en datamaskin ved å sjekke mottatt UTC-tid og legge til eller holde en datamaskinens tidsstempel til den passer perfekt til UTC. Ved å bruke en dedikert NTP-tidsserver, kan UTC opprettholdes på et nettverk til noen millisekunder av UTC-tid.

Datanettverk er et av de vanskeligste aspektene av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Logistikken til å koble til terminaler, rutere, skrivere og alle de andre enhetene kan gi mange administratorer en konstant hodepine.

En av de viktigste aspektene som ofte blir oversett og kan ha katastrofale konsekvenser er tidssynkronisering.

Det er avgjørende at alle enheter på et nettverk forteller samtidig som tidsstempler, formatet en datamaskin relays tid til hverandre, er den eneste referansefilmen en datamaskin kan bruke til å etablere en rekke hendelser. Hvis ulike maskiner på et nettverk forteller forskjellige tider, vil uforutsette konsekvenser som e-postmeldinger som kommer før de er teknisk sendt og andre uregelmessigheter, gjøre administratoren hodepine enda verre.

I tillegg er et datanettverk som ikke er synkronisert åpent for sikkerhetstrusler og til og med svindel. Heldigvis Ntp tid har eksistert i mange år og kan lette hodepine av tidssynkronisering.

NTP (Network Time Protocol) er en av de eldste protokollene som brukes av datanettverk. Utviklet for nesten tre tiår siden, er NTP en protokoll som kontrollerer tiden på alle enheter på nettverket, og legger til eller trekker nok tid til å sikre at de alle er synkronisert.

NTP krever en tidsreferanse for å synkronisere nettverkets klokker til. Mens NTP kan synkronisere et nettverk til enhver tid, er en autoritativ tidskilde åpenbart den beste løsningen. UTC (Koordinert universell tid) er en globalt brukt tidsskala basert på tiden som er forklart av atomur. Som atomklokker taper mindre enn et sekund av tiden på over tusen år, er UTC langt den beste timingkilden for å synkronisere et nettverk til. Ikke bare vil nettverket ditt være perfekt synkronisert sammen, men også nettverket ditt vil bli synkronisert til samme tid som millioner av datanettverk alle fra hele verden.

A NTP server kan motta en UTC-tidsreferanse fra flere kilder. Internett er den mest åpenbare kilden, men Internett-tidkilder er notorisk unøyaktige, og de som ikke er, kan være relativt ubrukelige hvis avstanden er for langt unna. Etter å ha plassert NTP-serveren din sikkert bak brannmuren din, synes det å være formålsløst å holde hullet åpent i det slik at NTP-serveren kan avgjøre timingsreferansen fra hele nettet, og la hele nettverket være sårbart, spesielt som NTP-godkjenning (NTP-sertifisering egen sikkerhetstiltak) er ikke mulig over Internett.

Det er to langt sikrere og nøyaktige metoder for å motta en UTC-tidsreferanse. Den første er å benytte de nasjonale tids- og frekvensoverføringene som flere land sender fra sine nasjonale fysikklaboratorier. Disse sendes vanligvis via langbølge, som har en fordel av å kunne hentes inn i et serverrom, selv om mange land ikke har et slikt signal.

Imidlertid kan mange NTP-servere benytte timingsignalet som sendes av atomklokker ombord på GPS-satellittene (Global Positioning System). Dette signalet er tilgjengelig overalt, men en GPS-antenne er nødvendig for å få et klart bilde av himmelen.

Ved å bruke en UTC-tidkilde enten via GPS-nettverket for radiotransmisjonen, kan et datanettverk synkroniseres til noen få millisekunder UTC-tid.

Network Time Protocol (NTP) er en av internettets eldste protokoller fortsatt i bruk. Utviklet av Dr David Mills fra University of Delaware, har det vært i konstant bruk og kontinuerlig oppdatert siden 1985. NTP er en protokoll utviklet for å synkronisere klokkene på datamaskiner og nettverk over Internett eller lokale eller bredere nettverk (LAN / WANS).

I en moderne global økonomi er tidssynkronisering avgjørende for å gjennomføre tidsfølsomme transaksjoner som for eksempel å bestille en flybillett for å by på et Internett-auksjonssted. Hvis klokker ikke var synkronisert til samme tid, kan du finne ditt flyselskaps sete solgt etter at du hadde kjøpt det, og Ebays administratorer ville ikke kunne oppdage hvis budet var det siste.

NTP er et multi-tiered system, hvert lag kalles et lag. Servere på hvert nivå kommuniserer med hverandre (peer) og gir tid til lavere lag. Servere på topplaget, lag 1 koble til en atomur enten via Internett eller via en radio- eller GPS-mottaker, mens en stratum 2-server kobler seg til et lag 1.

NTP bruker en algoritme (Marzullos algoritme) for å synkronisere tid på et nettverk ved hjelp av tidsskalaer som UTC (Koordinert Universal Time eller Temps Universal Coordonné) og kan støtte slike funksjoner som sprang sekunder - lagt til for å kompensere for bremsing av jordens rotasjon.

NTP (versjon 4 er den siste) kan opprettholde tid over det offentlige Internett til innen 10 millisekunder (1 / 100th av et sekund) og kan utføre enda bedre over LAN med nøyaktighet av 200 mikrosekunder (1 / 5000th av et sekund) under ideelle forhold .

NTP-servere tid Arbeid innen TCP / IP-pakken og stole på UDP (User Datagram Protocol). En mindre kompleks form for NTP, som kalles Simple Network Time Protocol (SNTP), som ikke krever lagring av informasjon om tidligere kommunikasjon, som trengs av NTP, brukes i enkelte enheter og applikasjoner der høy nøyaktighetstiming ikke er like viktig og også er inkludert som standard i Windows-programvare (selv om nyere versjoner av Microsoft Windows har full NTP installert og kildekoden er gratis og lett tilgjengelig på Internett).

NTP-programmet (kjent som en demon på UNIX og en tjeneste på Windows) kjører i bakgrunnen og nekter å tro tiden det blir fortalt til flere utvekslinger har funnet sted, hver bestått et sett med tester. Hvis svarene fra en server tilfredsstiller disse "protokollspesifikasjonene", blir serveren akseptert. Det tar vanligvis omtrent fem gode prøver (fem minutter) til en NTP-server er akseptert som en kilde for synkronisering.

Synkronisering med NTP er forholdsvis enkel, den synkroniserer tid med henvisning til en pålitelig klokke kilde, slik som en atomklokke, selv om disse er meget kostbare, og er generelt bare å bli funnet i stor skala fysikk laboratorier, men NTP kan bruke enten Global Positioning system (GPS) nettverk eller spesialist radiooverføring å motta UTC tid fra disse klokkene.

En forenklet versjon av NTP kalt Simple Network Time Protocol (SNTP) eksisterer som ikke krever lagring av informasjon om tidligere kommunikasjon som kreves av NTP. Den brukes i enkelte enheter og applikasjoner der høy nøyaktighetstidspunkt ikke er like viktig, og er installert på eldre versjoner av Microsoft Windows. Windows siden 2000 har inkludert Windows Time Service (w32time.exe) som bruker SNTP for å synkronisere datamaskinens klokke. NTP er også tilgjengelig på UNIX og LINUX (nedlasting via NTP.org).

GPS-systemet (Global Positioning System) er et Global Navigational Satellite System (GNSS) som styres og drives av USA.

GNSS-systemer arbeider ved å bruke satellitter flere tusen miles over jordens overflate som stråltidspunktinformasjon ned til en GNSS-mottaker (som satellittnavigasjonsenheten i våre biler). Det er denne informasjonen som brukes av GPS-mottakeren for å triangulere en nøyaktig posisjon. De kan bare gjøre dette ved å ha ombord sine egne svært nøyaktige atomur som avstanden satellittene er borte fra Jorden, selv om en unøyaktighet på et sekund eller to kan bety at en lørnavigasjonens plassering kan være miles ut.

Som en konsekvens av å ha denne nøyaktige tidskilden, kan GPS og den nye rasen av GNSS-systemer alle brukes til å motta en absolutt eller UTC (Universal Coordinated Time) -kilde. Denne tidskilden kan brukes av datanettverk som kjører a NTP server (Network Time Protocol) for å synkronisere alle maskiner og enheter samtidig.

NTP er en protokoll utviklet for å synkronisere datamaskiner og nettverksenheter til en ekstern timingreferanse.

GPS er en ideell tids- og frekvensreferanse fordi den kan gi svært nøyaktig tid hvor som helst i verden ved hjelp av relativt billige komponenter. Hver GPS-satellitt overfører i to frekvenser L2 til militær bruk og L1 for bruk av sivile som sendes på 1575 MHz. Lågpris GPS-antenner og mottakere er nå allment tilgjengelige og dedikerte NTP-GPS-servere er nå relativt lave kostnader.

Radiosignalet overføres av satellitten kan passere gjennom vinduer, men kan bli blokkert av bygninger, så det ideelle stedet for en GPS-antenne er på et tak med god utsikt til himmelen. Jo flere satellitter den kan motta fra jo bedre signal. Imidlertid kan takmonterte antenner være utsatt for lynnedslag eller annen spenningsstøt, slik at en suppressor er anbefaler blir installert inline på GPS-kabelen.

A NTP GPS Server er ideell til å tilby NTP-tidsservere eller frittstående datamaskiner med en svært nøyaktig ekstern referanse for synkronisering. Selv med relativt lavprisutstyr, kan nøyaktigheten av hundre nanosekunder (en nanosekund = en milliarddel av et sekund) med rimelighet oppnås ved bruk av GPS som en ekstern referanse.

Måten en datamaskin behandler med tiden, er helt annerledes enn menneskene oppfatter. Vi ordner tiden i sekunder, minutter, timer, dager, uker, måneder og år, mens datamaskiner derimot ordner tid som et enkelt nummer som representerer sekunder som har gått fra et enkelt tidspunkt, kjent som prime epoken.

De fleste datamaskiner bruker NTP (Network Time Protocol) for å håndtere tid og på nettverk mange synkroniseres ved hjelp av en dedikert NTP-tidsserver. NTP vet ingenting om dager, år eller århundrer, bare sekunder fra prime epoken. Denne primære epoken er satt (for de fleste systemer) ved midnatt ved århundreskiftet tjuende århundre som for et menneske ville bli registrert som noe som: 00: 00 - 01,01,1900.

Datamaskiner teller imidlertid tid som antall sekunder forbi dette punktet. Hvis en datamaskin var i 1900, var tidsstempel om midnatt januar 1 0, mens i 1972 samme dato var tidsstempelet 2,272,060,800, som representerer antall sekunder siden 1900.

Tidsstemplene starter hver 136-år med neste vikle rundt på grunn i 2036, dette har forårsaket uro blant noen som frykter et scenario med Millennium Bug-typen, selv om de fleste tvil om slike hendelser vil oppstå, men når en vikling av tidsstempel skjer æra heltall vil bli lagt til (+ 1), slik at datamaskiner kan håndtere tidsforbruk som dekker mer enn en omgang. Hvis datamaskiner og NTP trenger å håndtere tid som strekker seg over prime epoken, brukes et negativt heltall (for år 1500 vil a-3 brukes til å representere tre sykluser i 136 år).

Timestamps brukes i nesten alle transaksjoner som moderne datamaskiner har til oppgave å gjøre, for eksempel å sende e-post, feilsøking og programmering. Fordi tiden er lineær, vet en datamaskin at hver tidsstempel alltid er større enn den forrige, og derfor finner datamaskiner og NTP det vanskelig å håndtere unøyaktigheter i tide, spesielt når tiden plutselig ser ut til å gå bakover.

Dette kan skje hvis datamaskiner ikke er synkronisert til samme tid. Hvis en e-post sendes til en maskin med en langsommere klokke, ser det ut til at datamaskinen har blitt mottatt før den er sendt. Mangel på synkronisering kan føre til alvorlige problemer og kan til og med la et system være sårbart for ondsinnede angrep og til og med svindel.

På grunn av dette synkroniseres de fleste datanettverk til UTC (Koordinert Universal Time). UTC er en global tidsskala, og det samme for alle verdensomspennende er det basert på tiden som ble fortalt av atomklokker som er svært nøyaktige, og hverken får eller mister et sekund i millioner av år.

De fleste datanettverk bruker en dedikert Ntp tid å motta en UTC-tid for å synkronisere sine datamaskiner også. UTC er tilgjengelig fra hele Internett (selv om det ikke er sikret), via GPS-nettverket (Global Positioning System), eller ved å motta nasjonale tids- og frekvenssendinger via lang bølge.

NTP synkroniserer en datamaskin ved å sjekke mottatt UTC-tid og legge til eller holde en datamaskinens tidsstempel til den passer perfekt til UTC. Ved å bruke en dedikert NTP-tidsserver, kan UTC opprettholdes på et nettverk til noen millisekunder av UTC-tid.

Datanettverk kan virke skremmende. Men et datanettverk er egentlig bare en rekke maskiner koblet sammen for enkel overføring og sikkerhet. De kan være svært små, for eksempel to datamaskiner i et hjemmenettverk til virkelig store nettverk bestående av hundrevis og tusenvis av maskiner.

Når en datamaskin eller en enhet er koblet til et nettverk, er det bare ett referansepunkt som datamaskinene kan bruke til å etablere rekkefølgen av hendelser og applikasjoner, og det er tid.

Tid, i form av tidsstemmer brukes av de fleste applikasjoner, og dette er når problemer i datanettverk kan oppstå.

Datamaskiner forteller tiden ved hjelp av en programvareklokke. Dette er basert på en systemur som holder tiden når datamaskinen er slått av. Imidlertid er datamaskinerens interne klokker helt unøyaktige. De har en tendens til å drive opp til flere sekunder i uka. På et nettverk når det er mer enn en maskin, kan dette føre til alvorlige problemer hvis maskinene kjører til forskjellige priser.

E-postmeldinger kan komme før de er sendt og hele nettverket kan være utsatt for sikkerhetstrusler og til og med svindel!

A nettverkstidsserver brukes til å synkronisere et datanettverk til en enkeltkilde. Denne gangskilden kan være alt fra en intern klokke på en datamaskin til den tiden som er beskrevet av et armbåndsur. For å sikre perfekt nøyaktighet og for å holde et nettverk synkronisert med resten av verden, bør en UTC-tidskilde brukes.

UTC (Koordinert universell tid) er en global tidsskala basert på tiden som er forklart av atomur. En nettverkstidsserver kan motta en UTC-tidskilde fra hele Internett (selv om den ikke er sikret), via nettverket for GPS (global posisjoneringssystem) eller via spesialisert radiotransmisjon fra nasjonale fysikklaboratorier.

De fleste nettverkstidsservere bruker NTP (Network Time Protocol) for å distribuere timingsreferansen gjennom hele nettverket. NTP er ikke den eneste timingprotokollen som er utformet for å gjøre dette selv om det imidlertid er den mest brukte.