Teknologi og betydningen av tid
Det er et spørsmål som har forvirret filosofer og forskere siden morgendagens mann, "hva er tiden?" og det har bare vært i vår siste historie at vi har begynt å finne svar, takket være Einstein og hans arbeid med spesiell og generell relativitet.
Vi vet nå at tiden ikke er det abstrakte konseptet vi først trodde det var, vi vet også at det ikke er konstant og er relativt forskjellige observatører gjennom hele universet, med lysets hastighet som den eneste konstanten i universet.
Med andre ord hvis lysets hastighet må være det samme for alle, så vil noen som reiser nær en slik hastighet finne tid sakte ned.
Heldigvis da alle mennesker lever innenfor grenser på planeten Jorden, betyr det at tidsforsinkelsen er veldig lik for oss alle (eller så lite forskjellig som umulig å måle). Teknologier som satellitter og GPS-systemer må imidlertid ta hensyn til denne endringstilstanden, ellers ville de bli helt uvirkelige.
Etter hvert som mennesker har utviklet seg, blir det stadig viktigere å fortelle tiden med stadig økende nøyaktighet. Historisk var det ikke så viktig å vite tiden. Folk trengte å vite den riktige dagen for å plante avlinger eller når soloppgang og solnedgang skjedde, men nøyaktighet var ikke en opptatthet.
Men siden oppfinnelsen av den mekaniske klokken fulgte ved århundreskiftet med elektroniske klokker, har mennesker begynt å stole på mer og mer nøyaktighet for deres teknologier.
Sjøfart, luftfart og nå romfart betyr at mennesker har søkt mer og mer akkuarte måter å holde tid på.
I 1950s atomklokker ble utviklet som var så nøyaktige at det ble oppdaget at Jordens revolusjon, noe vi hadde bygget vår tidsplan på i århundrer, ikke var så nær så nøyaktig som disse nye klokkene.
Nå krever teknologier som Internett, Global Positioning System og satellittkommunikasjon absolutt presisjon, da lys kan reise 300,000 km hvert sekund, noe som betyr nøyaktighet av en delt sekund, kan bety at våre satellittnavigasjonssystemer kan være ute av tusenvis av miles, og datahandel vil være nær på umulig.
Heldigvis har en global tidsskala, UTC (Coordinated Universal Time), blitt utviklet og er basert på tiden som ble fortalt av atomur. Dette gjør at systemer over hele verden kan synkroniseres til nøyaktig samme tid.
Datanettverk bruker NTP-protokollen (Network Time Protocol) for å motta en UTC-tidsreferanse og synkronisere alle maskiner på et nettverk til den tiden.
NTP-servere kan motta en tidsreferanse over Internett (men ikke veldig sikker) fra en nasjonal radiotransmisjon (så lenge mottakeren er innenfor rekkevidde for en passende overføring) eller fra GPS-nettverket (via en GPS-antenne på taket).
